Risikovurdering støv på byggeplass: slik gjør du det riktig
Støv på byggeplass er et av de mest helsefarlige arbeidsmiljørisikoene i bygg- og anleggsbransjen. En grundig og dokumentert risikovurdering av støv på byggeplass er derfor avgjørende for å beskytte arbeidstakere mot eksponering av steinstøv, kvarts og andre partikler.
I denne guiden lærer du hvordan du kartlegger støvkilder, vurderer risiko og setter inn riktige tiltak, i tråd med kravene i arbeidsmiljøloven og forskrift om utførelse av arbeid.
Hva sier lovverket om risikovurdering av støv?
Arbeidsgiver er pliktig til å identifisere farer, vurdere risiko og iverksette nødvendige tiltak når arbeidstakere kan bli utsatt for helsefarlig støv. Dette gjelder spesielt:
- respirabelt krystallinsk silika (RKS)
- steinstøv fra boring, kapping og knusing
- svevestøv fra maskiner og anleggsaktivitet
- støv inne i tunneler, sjakter og lukkede rom
Risikovurderingen skal dokumenteres og oppdateres ved endringer i arbeidsmetoder, prosjekter eller maskiner.

Hvordan gjøre risikovurdering av støv – steg for steg
1. Kartlegg støvkilder
Start med å identifisere alle prosesser hvor støv kan frigjøres:
- kutting og kapping av betong, stein og asfalt
- boring og meisling
- knusing og pigging
- graving og massetransport
- rengjøring eller feiing som virvler opp støv
Bruk gjerne en sjekkliste og gå systematisk gjennom alle arbeidsoperasjoner.
2. Vurder alvorlighetsgrad og eksponeringsnivå
Her vurderes blant annet:
- type støv (er det kvarts- eller steinstøv?)
- hvor lenge arbeidstakere er eksponert
- om støvet er synlig eller respirabelt
- om det finnes ventilasjon eller støvhåndtering
- om flere arbeidstakere jobber i samme område
Husk: Små støvmengder kan være farlige selv om de ikke er synlige for øyet.
3. Sett inn tiltak for å redusere risikoen
Tiltak kan deles i følgende kategorier:
- Tekniske tiltak: støvsugere med H-filter, punktavsug, våtkutting, ventilasjon
- Organisatoriske tiltak: redusere oppholdstid, sperre av områder, rotasjon av arbeidsoppgaver
- Personlig verneutstyr: P3-filter, friskluftmasker eller luftforsynt åndedrettsvern
Tiltakene skal alltid prioriteres i denne rekkefølgen – tekniske tiltak først, personlig verneutstyr som siste utvei.
4. Dokumentér risikovurderingen
Dokumentasjonen skal inneholde:
- hvilke støvkilder som er identifisert
- vurdering av risiko
- valgte tiltak og hvorfor
- hvem som har ansvar
- tidspunkt for oppdatering
Dette skal være tilgjengelig for ansatte, verneombud og Arbeidstilsynet.
Vanlige feil i risikovurdering av støv
Mange virksomheter får avvik fordi:
- tiltak kun baseres på personlig verneutstyr
- støv vurderes som “lite synlig” og dermed ufarlig
- dokumentasjonen ikke oppdateres
- ansatte ikke får opplæring i helserisiko
Husk: Kvartsstøv kan gi KOLS, silikose og lungekreft, selv i små mengder.
Granlund Kompetansesenter – vi gir deg kunnskapen du trenger
Granlund Kompetansesenter er en sertifisert opplæringsbedrift med høy kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet i bygg- og anleggsbransjen. Vi tilbyr kurs i hele landet og har et eget praksisområde på Dal med moderne fasiliteter.
Hos oss får du:
- Kurs utviklet i tråd med gjeldende HMS-krav
- Instruktører med lang erfaring fra bransjen
- Fokus på praktiske og relevante eksempler
- Kombinasjon av teori, praksis og risikovurdering
Se også vårt kurs: Kurs i håndtering av steinstøv: risiko, lovverk og tiltak

Lær mer med riktig opplæring
Granlund Kompetansesenter tilbyr Kurs i håndtering av steinstøv: risiko, lovverk og tiltak, et praktisk nettkurs for HMS-ansvarlige, verneombud, ledere og arbeidstakere som ønsker å redusere risikoen på byggeplass.