Nytt år, nye muligheter. Fagworkshop for ledere på Lanzarote, 4. til 5. januar. Les mer og meld interesse.

Hvordan kartlegge psykososialt arbeidsmiljø?

Kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø handler om å finne ut hvordan ansatte opplever organisering, ledelse, samarbeid og arbeidsbelastning. Målet er å avdekke risikofaktorer tidlig, slik at virksomheten kan sette inn gode tiltak.

Psykososialt arbeidsmiljø bør kartlegges som en del av det systematiske HMS-arbeidet. Det holder ikke å vente til konflikter, stress eller sykefravær allerede har blitt et problem. En god kartlegging gir arbeidsgiver bedre oversikt og gjør det enklere å følge opp arbeidsmiljøet på en trygg og strukturert måte.

Hva betyr kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø?

Å kartlegge psykososialt arbeidsmiljø betyr å undersøke forhold som kan påvirke helse, trivsel og sikkerhet på arbeidsplassen. Det kan handle om tidspress, uklare roller, høye krav, dårlig kommunikasjon, konflikter, manglende medvirkning eller svak ledelsesoppfølging.

Kartleggingen skal gi et tydeligere bilde av hvor risikoen ligger, og hvilke forhold som bør følges opp.

Leder og ansatte kartlegger psykososialt arbeidsmiljø som del av HMS-arbeidet.

Hvordan kartlegge psykososialt arbeidsmiljø?

Det finnes flere måter å kartlegge psykososialt arbeidsmiljø på. Ofte er det lurt å kombinere flere metoder.

Eksempler på kartlegging:

  • medarbeiderundersøkelse
  • samtaler med ansatte
  • vernerunde
  • risikovurdering
  • gjennomgang av sykefravær og avvik
  • møter med verneombud, ledere og tillitsvalgte

Det viktigste er at kartleggingen blir fulgt opp. Hvis ansatte svarer på undersøkelser eller melder inn utfordringer, må virksomheten vise at informasjonen faktisk brukes.

Fra kartlegging til risikovurdering

Når kartleggingen er gjennomført, bør funnene vurderes. Hvilke forhold kan gi risiko for stress, konflikter, sykefravær eller utrygghet? Hvor alvorlig er risikoen, og hvor sannsynlig er det at den oppstår?

En risikovurdering gjør det enklere å prioritere tiltak. Noen utfordringer kan løses med bedre rutiner eller tydeligere roller. Andre krever mer oppfølging over tid.

Hvordan følge opp funnene?

Kartleggingen bør ende i konkrete tiltak. Det kan for eksempel være:

  • tydeligere rollefordeling
  • bedre informasjonsflyt
  • tettere lederoppfølging
  • tiltak mot konflikter
  • bedre medvirkning fra ansatte
  • justering av arbeidsbelastning

Tiltakene bør ha ansvarlig person, frist og plan for evaluering.

Psykososialt arbeidsmiljø-ikon for Granlund kompetansesenter

Vil du lære mer om kartlegging, risikovurdering og psykososiale risikofaktorer?

Granlund Kompetansesenter tilbyr nettkurs i psykososialt arbeidsmiljø. Kurset gir en praktisk innføring i hvordan virksomheten kan jobbe systematisk med et trygt, inkluderende og fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Ofte stilte spørsmål om kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø

Kartlegging betyr å undersøke hvordan ansatte opplever forhold som ledelse, samarbeid, arbeidsbelastning, roller, medvirkning og konflikter på arbeidsplassen.

Det bør gjøres jevnlig som en del av HMS-arbeidet, og alltid ved større endringer, økt sykefravær, konflikter eller andre tegn på utfordringer i arbeidsmiljøet.

Kartlegging handler om å hente inn informasjon. Risikovurdering handler om å vurdere funnene og bestemme hvilke tiltak som bør prioriteres.

Ja, skjema og medarbeiderundersøkelser kan være nyttige verktøy. De bør gjerne kombineres med samtaler, vernerunder eller annen oppfølging.

Arbeidsgiver har hovedansvaret, men ansatte, verneombud, ledere og tillitsvalgte bør involveres i arbeidet.

Ja. Granlund Kompetansesenter tilbyr et nettkurs i psykososialt arbeidsmiljø som kan gjennomføres når det passer deg. Kurset passer for arbeidsgivere, ledere, HR, verneombud, HMS-ansvarlige og andre som ønsker økt kunnskap om psykososialt arbeidsmiljø og kravene i arbeidsmiljøloven.